Til ære for Haruki: En litterær oppskrift

Den japanske forfatteren Haruki Murakami er en av mine absolutte favoritter – og jammen kan han lage mat også!

I hans siste roman 1Q84 (som nylig er utgitt på norsk og som er en FANTASTISK leseropplevelse) lager en av hovedpersonene, Tengo, en rask rett med reker – så godt beskrevet i teksten at jeg fikk vann i munnen og lyst å prøve å lage den, så det har jeg gjort i dag – til lunsj. Nydelig ble det, anbefales!

Her kommer oppskrifta, utdrag fra 1Q84 av Haruki Murakami, sidene 466-470. Utdraget gir også et godt bilde av et av bokas tema, hvor sterk kjærligheten mellom to mennesker kan være. Håpet mitt er at dere som meg skal få lyst til å lage retten og lese boka, selvfølgelig! Velbekomme!

(PS: Aomame betyr grønn bønne eller umoden ert på japansk. Edamame er soyabønner, kjempegode sådan – her i Tromsø finnes de ikke ferske, men i frysedisken på Alanya. Kok dem fra frossen tilstand noen få minutter, ha over litt flaksalt når vannet er slått av og spis bønnene som er inni, som de er, uten belgen… )

«At han begynte å tenke på Aomame akkurat der og da, skyldtes at han sto i supermarkedet og holdt på å kjøpe edamame. Det var naturlig at hun skulle dukke opp i tankene hans mens han plukket ut de bønnene han skulle ha. (…) Om Aomame hadde stått i denne køen, ille han ha gjenkjent henne da? Undret han. Si det. Det var tjue år siden sist de så hverandre. (…) Det var så mange ting han hadde lyst til å fortelle henne. At han hadde et sterkt minne om den gangen hun hadde tatt hånden hans i klasseværelset. At han hadde hatt så lyst til å bli kjent med henne, men hadde vært ute av stand til å gjøre noe med det. (…) Han tenkte ofte på henne. At kroppen hennes ofte dukket opp for hans indre når han onanerte, det ville han selvsagt ikke si. Det fikk være måte på hvor direkte en skulle være. (…)

Han gikk hjem med papirposen i armene. Der skiftet han til shorts og tok en ølboks ut av kjøleskapet, som han drakk stående. Han varmet vann i en stor kjele, og mens han ventet på at det skulle koke, plukket han bønnene av kvisten og la dem på et skjærebrett for å gi dem et jevnt saltlag. Til slutt kastet han dem oppi det kokende vannet. Hvorfor forsvant aldri bildet av de magre tiårige jenta, undret han. Alt hun hadde gjort, var å ta hånden hans en gang etter skoleslutt. Hun hadde ikke sagt et ord. Det var det hele. En skulle nesten tro at Aomame hadde tatt med seg en bit av han den gangen. En bit av hjertet hans eller kroppen hans. Til gjengjeld hadde hun lagt igjen en bit av sin egen kropp eller sitt eget hjerte hos ham. En så viktig utveksling hadde funnet sted i løpet av en så kort stund.

Tengo finhakket en stor klump ingefær. Han kuttet selleri og sjampinjong i passe store biter og finhakket koriander. Så pillet han rekene, skyldte dem under springen, la ut et papirhåndkle der han la rekene på rad og rekke som en tropp masjerende soldater. Da bønnene var kokt, helte han dem i et dørslag og lot dem kjøles ned. Han fant fram den store stekepannen, hadde i en skvett lys sesamolje og sørget for at pannen var jevnt varm. Så lot han ingefæren steke over svak varme. (…) Han hadde sellerien og soppen i pannen, skrudde gassen på full guffe og sto og ristet lett på pannen mens han iherdig vendte på dem med en bambusspatel. Drysset over litt salt og pepper og blandet det i. Da grønnskaene begynte å bli møre, puttet han de avrente rekene oppi sammen med dem. Han saltet og pepret alt sammen engang til og helte over et lite glass sake. Tilslutt hadde han en skvett soyasaus i og drysset korianderen over.

Alt dette utførte Tengo uten å tenke over det. Han var som et fly på autopilot og var seg knapt bevisst hva han gjorde. Det var ikke noen komplisert rett, men håndbevegelsene hans var presise og funksjonelle. Tankene hans, derimot, var hele tiden hos Aomame.»

Ingredienser:

Reker eller scampi, frosne, rå

Ingefær, en tommelstor bit

En stangselleristang

Noen sjampinjonger

Fersk koriander

Litt olje for å steke i (raps- eller oliven)

Sesamolje

Et lite glass sake (jeg brukte Mirin i stedet, funka fint)

Soyasaus

Salt og pepper

Jeg spiste rekene sammen med en enkel salat, med dressing laget av olje, salt, peper og litt finhakket hvitløk. Anbefaler dere å prøve edamamebønnene som tilbehør!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s